Skomakerens hotte skotips

Om du ikke har skjønt det ennå: skai er no dritt.

Jeg har jo greid å lire av meg en forbannelse eller to i både den ene og den andre retningen gjennom detta bloggeri-greiene. Den ene retningen har gått mot sånne Ugg-sko og den andre retningen har gått straka vegen mot sko i skai-materiale.

Men det kan jo være at du faktisk ikke vet hva skai er.. Det var når man var 4 år at foreldrene visste alt. Nå vet JEG bedre. Derfor skal jeg vie dette innlegget til å opplyse deg, kjære mor.  (det kan jo være at det slumper innom et par andre stakkarer på denna bloggen også, men dok tar vel ikke skade av litt opplysning dok heller)..

Skai er skinn-imitasjon i plastikk. Det er ofte vev i bunn med en overflate i plastikk.

(her er sjølve overlæret på skoen i skinn mens kanten oppe er i skai som er begynt å skalle av.)

Mitt hovedproblem med skai er imitasjons-delen. Skai gir seg ut for å være noe det ikke er. Det kan se ut som skinn, men har ikke skinnets egenskaper.

Skai kan være bra det, men ikke lat som det er skinn. Sko får såpass hard medfart og mye bank at det er viktig å ha gode slitesterke materialer. De skaiskoa jeg har sett som har vart en stund er i veldig dyr og god skai og skoa eies gjerne av gamle damer som på ingen måte slentrer, løper eller hopper i sølepytter. De tripper. Det som går i stykker på disse skoa er at sålen løsner. Da går de gamle damene til skomakeren og får den festa igjen, så tripper de videre. (Kjør på sier jeg. God skai er et godt materiale om du steller pent med det.)

Unge, ubevisste studenter med dårlig råd og lite kvalitetsbevisst blikk derimot, kjøper ofte billige skit-sko med dårlig skai. Det er disse skoa som er min referanse når eder og galle flyter ut av meg gjennom tastaturet.

Det er så mye gode design, arbeidskraft, penger og energi som kastes bort på disse. Forkastelig er det! (Når man først har barnearbeid her i verden så gi de iallefall noe gøtt materiale å jobbe med, stakkaran).

Skai er et dødt materiale.  Det er stygt å se på og enten så trekker de inn vann så du må vri opp sokkene etter en tur til postkassa eller så er de potte tett og puster ikke det grann så føttene dine bader i fotsvette.. De mister fasong og detter sammen, plastikkoverflaten skrapes opp og skaller av og når de først har brukt skai som overlær kan du banne på at det ikke er anna enn papp og plastikk inni de også.. 

Og sist men ikke minst: det er et helvette å reparere sko i skai. Det er nesten så jeg tar mer betalt for å reparere de. En vanelig samtale i skomakersjappa: “det blir 250kr.” “HVA? Jammen skoa kosta jo bare 300kr!! ” “Men da blir det 400kr”.  Det er viktig å straffe de som ikke har øye for kvalitet. 

Aldri!.. gi skoa dine i denne tilstanden til skomakeren.

Dette var en søm-rep. og når kunden hente skoa uttalte han: “nå kan jeg bare vaske de, så er de så god som ny”.

Om du ikke har et stort ønske om å se det ryke ut av øra på en skomaker: Vask de først: Få de reparert etterpå.

Jeg får liksom ikke sagt det ofte nok. Greia er at du må gå å flikke skoa dine en gang innimellom. Og du må gjør det før du har begynt å slite ned på sjølve hælen..

Når hælen på skoa dine ser sånn ut, så leverer du de til nærmeste skomaker:

Så får du de tilbake sånn:

Denna kunden kunne kommet en alvorlig god stund før med skoa sine. 

Men når man er så inni granhampen dyktig som meg, så blir det orden på det meste alikevel..  Nyt synet og la deg imponere…:

Har du stillettheler og er lei av å flikke de, så kan du flikke de med metallflikk.

Da slites de nesten ikke. Men alle i mils omkrets kommer til å snu seg etter deg når du går nedover gata. Det trenger vel forsåvidt ikke være negativt for alle. Sjøl foretrekker jeg den mykeste gummien så folk ikke snur seg etter meg og dermed slipper å se meg, stakkars folk. Det er nemlig ikke noe spessielt pent syn..

Jeg ble en gang spurt av om å skrive et dikt om skomakeri. Og siden jeg er og blir en villbasse som tar utfordringer på strak arm, ble det skomakerpoesi. Stoor poesi om jeg så må si det sjøl. Og det gjør jeg jo. Sier det sjøl, altså.  

Frykt. Blod. Vilje. Dødt dyr. Livløs hud.
En kniv. Vannblemmer og muskler.
Kniven glepper og mer blod.
Men ingen tåre.
Under faste hender formes dette døde dyr.
Denne livløse hud.
Under den faste rytme av hammerens slag.
Se på armen din.
Se på livet i huden din.
Porene dine. Hårene dine. Arr.
Kanskje fregner eller føflekker?
Holder kjøttet ditt sammen.
Ditt blod.
Ditt kjøtt.
Dine dvaske muskler.
Denne huden din.
Blir en dag
Sko.

Jeg skal nå avsløre en yrkeshemmelighet. Du skal få et av de store triksa: rett hjem i godstolen.

Er du klar?

ER DU KLAR?

LKJAFKLAFAAAAAR??

Allrighty.

Et velkjent problem for alle som er i besittelse av gjenstander med glidelås er at glidelåsen, tro det eller ei: går i stykker.

Tenna (plastdelen) på glidelåsen er sydd fast til et bånd (eller teip som vi kaller det på vårt utbredte fagspråk).

Når glidelåsen blir slitt er det ofte sømmen som slites i stykker og tenna løsner fra teipen= glidelåsen funker ikke= du kaster din gjenstand.

Dette var før. Før du begynte å lese skomakerbloggen med høy facinasjon og ustoppelig iver. For nå skal du få vite bedre.

Bare sy på igjen tenna da. Dust. Det er serr lizz like enkelt som å sy i en knapp i skjorta di. Serr. Azz. 

Men du må gjør det når du ser at sømmen er slitt vekk, ikke når glidelåsen er tottalt ødelagt, for da kan det være for sent!!! (gisp)

datavesketingen min

Bare litt sånn opp og ned med nåla så har du det. Treng jo ikke bli no pent, for du er sikkert oppvakt nok til å bruke samme farge på tråden som det var fra før.. hmpftz. (jeg sydde detta mens jeg tapte et slag terning, så sømmen ble bare styggere og styggere jo sintere jeg ble.. :(  .. )

Tammtamm..

Og du! Nå har du faktisk bidratt til at verden blir litt mer sånn her istede… 

kanskje.

Bare som blogg-fyll så skriver jeg litt om forskjellige skomerker for å veilede deg gjennom skojungelen. Jeg kan love deg èn ting her i verden og det er at det er sjukt mye dritt i den jungelen.

Men for å vise at jeg ikke bare er en sur og alkoholisert skomaker men også kan finne på å legge min elsk på noen sko-merker skal jeg nå fortelle deg om Jörnkängan…

Jörnkängan blir produsert i Sverige og de lager tre forskjellige sko-modeller.

Vandresko:

Orginal-skoen:

Vintersko:

Sjølve nedredelen på overlæret er i gummi mens skaftet er i norsk storfehud. Delene er kaldsveisa sammen og det gjør overgangen vanntett.

Jörnkängan blir brukt av oppsynsmenn, reingjetere, jegere og andre friskuser. Jeg har kilder som er i besittelse av dissa skoa. De snakker kun positivt om kängan sine, og man skal til en viss grad stole på sine kilder.. (bortsett fra når friskuser sier noe positivt. De har en lei tendens til å ikke gjøre anna). Jörnkängan er forresten litt sånn hardcore fjellgjeit, så om du er en fjollete, smårik tøffel som skal skryte på deg å være mer kjekkas enn du er, så tar du deg en tusletur i skogen med jörnkängan. Jeg kommer iallfall til å lytte med taus beundring når du forteller meg hvor reinsdyra står eller hvor bjørnen ligger i hi..

En av mine kilder:

Der jeg kommer fra brukes fjellsko både som finsko, dansesko, bysko, tursko og jobbsko (jeg prøver å ikke legge meg opp i det, men det er ikke like lett alltid..).

Jörnkängan lager forresten også skoene etter mål, og det kan jo også være en fordel. Dessuten er de jævlig fine og lagd i gode, slitesterke materialer. Og om jeg var en sånn blogger som skrev ting som “I waaant these” ville jeg gjort det nuh!

Ikke for å skryte azz, men jeg har ikke bare skrevet et blogg-innlegg. Jeg har faktisk skrevet et positivt blogg-innlegg. En liten dram i premie til meg der ja.